Ja så er man endelig blogger. Og i mitt første svev som blogger velger jeg å starte med reklamens irritable evne. I postkassen kommer det til stadighet store og små, fargerike og svarthvite papirbiter med det til felles at de er reklamebarn. Og egentlig er det ikke dem jeg er ute etter.
Men: Hvorfor i all verden skal man betale for å få reklame? Jeg skjønner at all reklame er betalt for i og med det at det er innbakt i prisen vi betaler for varen.
Men jeg tenker på innstikkene i f.eks Adresseavisen her i Trondheim. Jeg har bestilt et produkt jeg vet hva er. Full av reklame og annonser inni er den også. Men det aksepterer jeg. Jeg liker annonser inne i avisen. De som er en del av produktet Adresseavisen. Og jeg betaler en tier for det. Helt ok.
Men jeg forstår ikke logikken i at avisen til stadighet øker antall og tjukkelse på bilagene, og får dobbelt betalt. Først av annonsørene som blør kraftig for å få tilgang til et godt utviklet distribusjonsapparat, og lojale adressakunder. Jeg husker at for en del år siden var det mange som trakk litt på smilebåndet da det skulle startes reklamefinansierte gratisaviser. Her er det det skurrer.
Så mye reklame følger nå med i dragsuget på nyheter og småannonser, at det burde være innlysende for avisprodusenten Adresseavisen å distribuere den fritt til alle. Det å ufrivillig betale for reklameinnstikk er pøbelstreker! Og ligger nært opp til lureri etter min mening.
Reklame er ikke en gave!!
Hilsen Poetix som er irritert i sin første blogg!